Med utdanning
som livsstil

En hard kjerne av entusiaster har båret fram AOF Haugaland siden 80-tallet. I dag ser de lysere på framtiden enn noen gang tidligere.
Fem fine folk på takterrassen til AOF i Haugesund sentrum. Fra venstre Mojgan Parviz, Sigmund Fosse, Edel Rosvold, Tone Merete Robberstad og Elisabeth Vågen. Foto: Haakon Nordvik.

Egentlig har det vært en opptur helt siden jeg begynte i -91, sier Mojgan Parviz. Hun er økonomileder i AOF Haugaland, hvor hun begynte ved en tilfeldighet tre år etter at hun hadde flyttet til Norge fra Iran. Mojgan har økonomibakgrunn og er en av de fem AOF-ansatte som har jobbet lengst i organisasjonen. Kollegaen Tone Merete Robberstad har vært med enda lengre enn Mojgan.

– Jeg kom inn på en praksisplass her i -88, så fikk jeg forlengelse og etter hvert fast stilling, forteller Tone. Arbeidsoppgavene hennes har endret seg mye gjennom årene, og i dag er hun senior kompetanserådgiver. Det er også Elisabeth Vågen, som begynte i 1985.

– I starten hadde jeg ansvaret for økonomien i AOF Haugaland, så ble jeg kurssekretær, forteller Elisabeth. Hun sier noe av forklaringen på den lange karrieren hos AOF Haugaland er de mange endringene i arbeidsområder og ansvar hele veien fram til i dag.

– Det har stadig vært noe nytt å lære, og jeg har fått mange utfordringer.

Elisabeth har fått oppleve mangfoldet i AOFs aktiviteter.

– Jeg var nyhetsoppleser i radiostasjonen vår på 80-tallet, og jeg leste til og med eventyr på lørdagsmorgen om Karlsson på taket. Det slo best an hos de voksne lytterne, minnes hun.

Vi hadde også ansvar for TV-reportasjer på anleggene på Mongstad og Kårstø, der var jeg hallodame og nyhetsoppleser, sier Elisabeth.

Felles engasjement

De siste to som har vært ansatt mer enn 25 år i AOF Haugaland, er kvalitets- og utviklingsansvarlig Edel Rosvold og daglig leder Sigmund Fosse. Begge disse er intervjuet i egne artikler i denne utgaven av Voksenveien. Sigmund er veldig klar på at personene i organisasjonen har vært drivkraften for utviklingen – ikke utenforliggende forhold.

– AOF Haugaland har hele tiden beveget seg motstrøms, og det preger oss som jobber i organisasjonen. Etterspørselen etter studier og kurs er noe som må stimuleres, og det er det vår jobb å gjøre, sier Sigmund. Da han begynte som daglig leder i 1995, hadde han allerede vært noen år hos AOF. Trenden for studieforbundene nasjonalt var at de slo seg sammen fylkesvis.

– Et av de første store valgene vi måtte ta i min tid, var å fortsette alene i nord-fylket og ikke slå oss sammen med Stavanger. Det var et godt valg, for AOF Stavanger gikk konkurs etter kort tid, sier Sigmund.

Mens AOF-avdelinger skrumpet og forsvant over hele landet, vokste AOF Haugaland gjennom en målrettet og vågefull satsing – drevet av Sigmund, Edel, Elisabeth, Mojgan og Tone som den harde kjerne.

– Vi har hele tiden prøvd å ligge i forkant av utviklingen med studietilbud som traff i tidsånden og som vi trodde ville få gode rammevilkår. Ofte har vi lyktes med det, sier Edel.

– De som har blitt værende, har måttet tåle en trøkk, sier Tone. Hun peker på eierskap som en viktig motivasjon.

– Hver enkelt har hatt sitt ansvarsområde eller sin baby, som vi har vært veldig opptatt av å ta vare på, sier hun.

Valg og langsiktighet

AOF presentasjon fra 80-tallet. Flott pyntet etter datidens design.

Alle nye medarbeidere som har kommet til AOF Haugaland siden oppstarten i 1977, har blitt invitert med til å utvikle og gi sitt bidrag til organisasjonskulturen. En gradvis profesjonalisering, nye studietilbud, akkrediteringer og flere studenter og kursdeltakere har preget utviklingen like fra start.

– Og så skal vi ikke glemme all opplæringen ute i bedriftene, der vi samarbeider tett med både ledelsen og de tillitsvalgte, sier Tone.

For Sigmund som sjef og personalleder handler det om å legge til rette for at hver enkelt medarbeider kan få rom og muligheter til å utvikle seg til å bli så god som en har forutsetninger for.– Organisasjonen bygger sin suksess på bevissthet om de valgene vi har tatt i fellesskap. Da må vi åpne for at hver enkelt får tenke selv – vi forventer faktisk at de som jobber her, tenker og bidrar med ideer, sier Sigmund.

Del denne artikkelen med dine venner